Bukkene bruser igjen

Anne Cathrine Straume, NRK

Hele Norges barnebok-yndlinger er tilbake. Bukkene Bruse holder koken i Syden, til tross for en viss slitasje.

Det finnes vel ikke troll i Syden?

Det er det store spørsmålet når de tre Bukkene Bruse etter tre års fravær igjen skal innta barnerommene fra nord til sør. Men uten troll, ingen spenning.

Så jo da, trollet er med denne gangen også. Et riktig skummelt og skremmende et!

Men de som kan le brekende best til sist, er selvfølgelig de tre Bukkene Bruse.

Berømte bukker
«Bukkene Bruse drar til Syden» er den fjerde boken signert Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund. Det som begynte som en kjapp improvisasjon for publikum under en barnebokkonferanse i Stavanger, har utviklet seg til et virkelig eventyr. Lydbøker og teaterforestillinger har bidratt til bukkenes kjendis-status.

«Bukkene Bruse på badeland» er mer kjent for norske barn enn eventyret til Asbjørnsen og Moe, som boken er modellert etter.

Lek med det kjente
Rørvik og Moursund har funnet suksessoppskriften. De tar fatt i det kjente og skaper lattervekkende overraskelser når de blander gammelt og nytt. Bukkene reiser ut i verden, nærmest som i en klassisk dannelsesreise, enten det er til badeland, til skolen eller til Syden. De gjør seg verdifulle erfaringer, erfaringer som alltid blir litt for spennende, når det bustete trollet dukker opp.

Finurlige detaljer
Gry Moursund oppviser en herlig kombinasjon av søtt og skummelt i de fargeglade tusjtegningene sine. Ingenting er glatt hos henne. Om Syden vibrerer av solgul sand og lekende barn – i dyreskikkelser – lar hun samtidig et par rosa griser med badebukser i det tyske flaggets farger pese i solsengene sine.

Detaljene byr på små gaver til den som leter. Kontrasten fra den lyse sommerdagen til den skremmende krusedullen av et troll, er magisk.

Også Rørvik liker detaljer. Han leker med språket og tar tydelig hensyn til at denne teksten skal leses høyt. Den skal få liv når den fremføres av en voksen. Derfor er det mye dialog, og viktige ord i teksten er uthevet med fet skrift, så den som leser riktig kan legge trykk på det essensielle.

Som ordet uspesifisert, et ord de små bukkene straks bytter om til ufisifisert – og så er latteren i gang.

Flere eventyr
Det gamle eventyrets dramaturgi følges også i denne fjerde boken. Fullstendig fritt, riktignok, og nå får vi også referanser til eventyret om Rødhette, der Rødhette spør seg om hvorfor bestemor i sengen ser så annerledes ut. Det være seg store ører eller rar nese – ulv eller troll – forkledningen kommer til slutt for en dag, både for Rødhette og de tre bukkene.

Blir det for mange referanser som bare retter seg til den voksne? Tja, noen vil nok barna gå glipp av, men da er det jo en mulighet for den voksne å forklare den. Eller bare la det stå til – og kanskje gi barna en aha-opplevelse når de har fått flere år og fortellinger innabords.

Uten hemninger
En viss slitasje er nesten ikke til å unngå når man skaper en serie ut fra en forbløffende original idé. Man kan ikke være like overraskende hver gang. Barn elsker det gjenkjennelige, så det er vel først og fremst den voksne leseren som vil murre mildt av gjentakelsene.

På den andre siden: Syden-humoren er både plump og subtil. Jeg liker at forfatter og illustratør så tydelig kaster seg ut i det, uten hemninger.

«Bukkene Bruse drar til Syden» er en tøysete bildebok med god moral.

Alt er mulig
Som et kjedelig analytisk voksenmenneske lurer jeg etter nitid lesing fremdeles på hvordan et troll som sprekker i solen likevel kan ha kommet seg til Syden!

Det får jeg ikke noe svar på. Men dette er jo et eventyr. Og i eventyrene kan, som vi vet, alle ting skje.

Til toppen