– Her kan du sette fra deg skoene.
– Sette fra meg skoene? Tuller du? utbryter jeg idet
inspektøren åpner døra til klasserommet. Er dette en
barnehage, eller?
Inspektøren svarer ikke. Sender meg i stedet et blikk
som gjør at jeg lydig bøyer meg, og drar av meg støvlettene.
Å, nei! Det søkker i meg. Jeg har på meg grisesokkene!
– Må jeg virkelig? prøver jeg, og ser bedende på
inspektøren. Hun svarer ikke. Blir stående urørlig i døråpningen
og iaktta meg helt til jeg står oppreist og klar
i den grufullt pinlige sokkelesten: Selvlysende rosa med
tryne og ører. Taust rekker hun ut armen for å vise at jeg
skal gå inn.
– Jeg heter Solgunn, sier læreren og strekker fram
hånda. Jeg får med meg at hun kaster et kjapt blikk på
føttene mine før hun smiler forsiktig mot meg. Hører
knis og innestengt latter fra klasserommet mens jeg går
videre innover i rommet. Da jeg står ved kateteret, henvender
læreren seg til klassen. – Alle sammen, sier hun
og hysjer på jentene langs vindusrekka. – Da ønsker vi
Charlotte velkommen til oss.
– Velkommen til oss, Charlotte, sier elevene i kor.
Jeg sperrer opp øynene. Talekor!? Å gjenta lærerens
setning på den måten har ikke jeg gjort siden tidlig på
barneskolen. Det høres dessuten IKKE ut som om de
mener det de sier.

/UTRAG BLOGG/

Hey! Dette har vært en merkelig dag. Så mye har skjedd
– både ups and downs. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal
starte. Stikkord for dagen:
– Ny venninne (K) ditsja meg da de gamle vennene hennes
kom. :-(
– M ♥ og kompisene hans ga meg masse komplimenter
for mine danseskills. :-)
– Mora til J skjelte ut instruktørene fordi det hadde vært
filming på øvelsen da dattera hennes var borte og var dritsur
på meg fordi jeg ble satt inn som stand-in for J. Hun mente
jeg prøvde å stjele både rollen og bestevennen fra J.
WTF! J var ikke der! Jeg kunne da ikke noe for at hun ikke
kom! Dessuten har jeg allerede hovedrollen!
At jeg har stjålet noens venn er bare kødd. J og K satt supertett
under hele pausen. K ofret meg ikke et blikk (selv om
hun spiste middag hjemme hos meg og vi kom til prøven
sammen). J tok K under armen etter øvelsen og trakk henne
med seg ut. Ingen protest what-so-ever å se i K. Hun lar seg
bare styre av J som en lydig slave. Tør ikke å stå imot, eller
stå opp for sine egne valg og meninger. Tør ikke å vise at
vi faktisk har blitt venner. For en pinglete feiging! Sorry folkens,
men jeg må bare gjenta at dette er et DRITTSTED fullt
av DRITTFOLK!

Til toppen