Du kan kalle meg Jan er en psykologisk krimroman med nifse Stephen King-kvaliteter og overraskende tvister av den anerkjente manusforfatteren Anne Elvedal.

Ingen kjenner egentlig 28 år gamle Ida Hansen. Ingen vet hvem hun egentlig er bak de falske kontaktlinsene og det falske lyse håret. Bak tvangsspisingen og tvangshandlingene. Den tjukke festningen hun har måtte gjemme seg bak i over tjue år på grunn av han.

Utad er tjueåtteårige Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en nyoppstått psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne reell?

Kort tid etter forsvinningen finner Ida en helt spesiell gjenstand på Fannys rom. En gjenstand som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortrengte fortid. Til han. Som en gang stjal både henne og hukommelsen hennes.

Ida innser at hun må finne de glemte minnene om han – skal de klare å finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men hva skjuler seg egentlig i det store sorte hullet i hukommelsen hennes?

På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? For kan vi stole på våre minner? Kan vi stole på våre egne tanker og følelser?

Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Pusten hans kommer nærmere. Blåser som en flamme. Brenner hull i kinnet mitt. Vil han bite igjen nå? Bite bort biten. Den siste. Meg. Nei? Han hvisker tilbake at jeg har vært snill pike. At jeg fortjener en premie. Ordene hans kravler inn i øret mitt som kåte larver: «Du kan kalle meg Jan.»