Boka gjennomfører en historisk og systematisk bevegelse fra hermeneutikk over fenomenologi til psykoanalyse. Forfatterne fremstiller Heideggers fenomenologi og værenstenkning som et teoretisk fundament for psykoanalysen. Forfatterne hevder at fenomenologien, mer enn tradisjonell hermeneutikk, og ontologien, danner et fundament i psykoanalysens metafysikk. Forfatterne argumenterer bredt for dette synet ved en fyldig presentasjon av Heideggers tenkning og ved en systematisk gjennomgang av hermeneutikkes mest markante filosofer, dvs. Dilthey, Gadamer, Habermas og Ricoeur. Boka går også grundig inn på menneskelivets ufravikelige grunnvilkår (avhengighet, sårbarhet m.m.), og deres tilknytning til drift og følelser. Spørsmålet om Freuds aktualitet i dag reises, og forfatterne oppfordrer til å ivareta innsikter hos Freud som synes å gå tapt i nyere psykologiske teorier.
