Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2011 |
Antall sider: | 455 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203350245 |
Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2011 |
Antall sider: | 455 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203350245 |
Gutten som var blitt stående på innsiden av døra var så forandret at Harry et øyeblikk hadde holdt på å rope at det var feil person, at dette ikke var ham. Denne gutten hadde på seg Diesel olabukser og en svart hettegenser som reklamerte for Machine Head som Harry skjønte ikke handlet om det – etter hans tidsregning – nye tungmetallbandet. Heavy metal var selvfølgelig et indisium, men beviset var øynene og kinnbeina. Nærmere bestemt: Rakels brune øyne og høye kinnbein. Det var nesten sjokkerende å se hvor like de var blitt. Riktignok hadde han ikke arvet morens skjønnhet, til det var pannen for fremskutt, noe som ga gutten et dystert, nesten aggressivt oppsyn. Som ble forsterket av den glatte luggen som Harry alltid hadde antatt at han hadde arvet etter faren i Moskva. En alkoholisert far som gutten aldri hadde kjent ordentlig, han var bare noen år da Rakel hadde tatt ham med tilbake til Oslo. Hvor hun senere traff Harry.
Rakel.
Hans livs store kjærlighet. Så enkelt var det. Og så vanskelig.
Oleg. Smarte, alvorlige Oleg. Oleg som hadde vært så innesluttet, som ikke åpnet seg for noen, bortsett fra for Harry. Harry hadde aldri sagt det til Rakel, men han visste mer om hva Oleg tenkte, følte og ville enn henne. Oleg og han mens de spilte Tetris på Gameboyen hans, begge like innstilt på å knuse den andres poengsum. Oleg og han på skøytetreninga på Valle Hovin, den gangen Oleg skulle bli langdistanseløper og faktisk hadde talent for det. Oleg som smilte tålmodig og overbærende hver gang Harry lovet at til høsten eller våren skulle de dra til London og se Tottenham spille på White Hart Lane. Oleg som av og til hadde kalt ham «pappa» når det ble sent, han var søvnig og mistet konsentrasjonen. Det var nesten fem år siden Harry hadde sett ham, fem år siden Rakel hadde tatt ham bort fra Oslo, bort fra de grusomme minnene om Snømannen, bort fra Harrys verden av vold og drap.
Og nå stod han der foran døra, var atten år, halvt voksen og så på Harry uten en mine. I alle fall ikke en mine Harry greide å tolke.