Det er julaften 2011. I Wadi Rum-ørkenen ligger romanens jeg-forteller og søsteren hennes i soveposer og betrakter vinterhimmelen med alle stjernebildene. Minnene om tidligere juler strømmer på; om å få feil julepresang som barn, om ikke å feire jul, om å feire jul i en kirke i Harlem. Og om forskjellige soveplasser; i telt på safari, i snøhule på fjellet, med et biljardbord som underlag. Underfundige og filosofiske betraktninger med Beate Grimsruds særegne blikk på tilværelsen.

En morsom og nostalgisk julebok med fotografier av forfatterens oppvekst.

"På slaget fem ble julen ringt inn og begynte på alvor. Først da kunne juletreet tennes. Og vi barn skulle ha tindrende juleøyne. Så var det Sølvguttene som alle hadde nyvasket hår og holdt i hvert sitt stearinlys. Det lyste av skjønnhet og uskyldighet og glitret i øynene deres. Innerst inne ville jeg være en liten Sølvgutt. Jeg ville være han som sang solo med engleaktig stemme. I hvert fall en dag i året. Resten av dagene kunne jeg skrike hysterisk og komme hjem fra fotballtreningen som et monster i søle. For hvor var disse engleguttene resten av året. I et skap? Børstet man bare av dem støvet, badet og gredde og kledde dem og ga dem hvert sitt lys på julaften? De var uvirkelige."