«Storholmen skriver fantastisk godt, stramt og enkelt, men samtidig poetisk og ekstremt gripende. Og menneskene, de er troverdige og komplekse. (...) Også i den knallsterke 'Tsjernobylfortellinger' fra 2009 brukte Storholmen historiske hendelser som bakteppe for en kollektivroman. Nå som den gang, minner hun meg på hvorfor skjønnlitteratur er viktig, fordi den kan formidle noe som ikke kan formidles på annet vis.»
Annette Orre, Vårt Land

«Det er sterk, rørende og krevende lesning. Boka er et enestående foretak. (...) Storholmen formidler interessant og nyansert. Hun greier å omgjøre en solid dose fakta til bevegende lesning. (...) en uvanlig og sterk bok som vitner om stor kunnskap, klokskap og evne til innlevelse.»
Maya Troberg Djuve , Dagbladet

«Fortellergrepet er effektfullt, og det avdekker både en rekke enkeltskjebner så vel som krigens barbari på en direkte og overbevisende måte.»
Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende

«Storholmen er en spennende og begavet forfatter, og viser i Her lå Tirpitz et talent og en teft for å omvandle et stort og vanskelig stoff til små og meningsfylte episoder og glimt.»
Guri Hjeltnes, VG

«Det er blitt en foruroligende og sterk antikrigsroman, og det er sjelden at så stor sorg og smerte blir fortalt så knapt og konsentrert. Anbefales!»
Stein Roll, Adresseavisen (terningkast 5)

«.. en tekst som griper sterkt, samtidig som den skreller bort klisjeene som preger våre offisielle krigsfortellinger. (...) Storholmens prosa er renskåret, dempet, med en særegen flyt. (...) en storslått, eksistensiell roman.»
Tina Åmodt, Klassekampen

«Storholmens bok framstår som et sterkt antikrigsdokument (...) Døde og overlevende tyske soldater fra slagskipet Tirpitz får komme til orde i en imponerende roman (...) Styrken i dette litterære grepet ligger i hvordan det så tydelig framstiller krigens avhumaniserende virkning. Når Tirpitz blir bombet og går ned, er det ikke en ansiktsløs fiende som forsvinner i havet, men enkeltmennesker som gjennom korte og lange innslag har fortalt om angsten sin, om drømmene sine, og om at det eneste de ønsker, er å få komme hjem. Slik blir Ingrid Storholmens bok en virkningsfull og rystende beretning om sorg og smerte.»
Turid Larsen, Dagsavisen 

«Forfatteren greier å gå inn i krigshistorien på en ny og fascinerende måte. (...) Tilsammen blir boka en kraftig salve mot krig.» 
Guri Hjulstad, Trønder-Avisa 

«Menneskeverdet forblir tekstens høyeste ideal, men jeg tror at den mest av alt vil ha oss til å tenke på hvordan krigen uvegerlig rommer hele spekteret av følelser og situasjoner. Krigen er et kaos, og det er mennesket som virvler omkring inne i den, på samme tid seg selv og vilt fortapt i den katastrofale volden. Kanskje er det nettopp det at det ikke finnes enkle humanistiske forklaringer på IS-soldatens hatefulle blikk som er denne romanens sterkeste innsikt.»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

Til toppen