"Historien om Eli" er et portrett av en stillferdig ung kvinne. Den handler om Elis barndom, ungdom og ekteskap, om søkende studentliv og brudd med middelklasseverdiene som hun er vokst opp med i sitt beskyttede og beskyttende miljø.
I dette treffsikre bildet av omveltningsårene midt på 1970-tallet er ikke Eli bare den alminnelige piken som kastes ut i et kaotisk liv. Det som kan virke som uttrykk for sosialt betinget kvinnelig passivitet, er hos Eli også uttrykk for kunstnersinn og kunstnerblikk. Hun representerer det følsomt iakttagende mennesket, snarere enn handlingsmennesket.
Da "Historien om Eli" kom ut, ble den berømmet for sin avsløring av kvinnesosialiseringens mekanismer. I dag vil kanskje like mange lese den som en klassisk modernistisk beretning om å bli manipulert, om å være i ytre krefters vold, om splittelse, handlingslammelse og fremmedgjorthet.
