Da jeg nådde skolen, sto det politifolk ved inngangen. Stemningen var rar.

Mange flere lærere enn vanlig var ute i skolegården, og de fulgte nøye med på oss, som om de trodde at vi skulle klikke.

Noen elever holdt på som vanlig, men ellers var det stille, både ute og i klasserommet.

Tormod annonserte at det skulle være minnestund, og en halvtime senere toget vi av gårde. Hele skolen ble stappet inn i den trange, spygrønne gymsalen. Der var det tente lys og et bilde av Jon Michael plassert på en stol. Rektor holdt tale, og presten fra den lille kirka vår snakket om død og kjærlighet og Gud og sånt.

Alt jeg klarte å tenke på, var at denne roen ikke matchet noe av det groteske jeg hadde sett på rommet til Jon Michael. Jeg ville bare vekk derfra. Klokka var blitt halv elleve innen vi endelig kom tilbake i klasserommet.

"Det blir en litt annerledes dag i dag også" sa Tormod. "Vi har undervisning, men hvis dere vil, kan dere bare lese eller gjøre lekser, eller vi kan ha rolige samtaler. Presten kommer også innom i løpet av dagen, hvis noen vil snakke med ham. De som vil skrive en siste hilsen til Jon Michael, kan gjøre det i dag eller i morgen. På slutten av uka gir vi et hefte til familien med ting dere har skrevet. Det blir også en markering på skolen i kveld." fullførte han, "for hele bygda, for alle som vi være med."

Yngve skjøt hånda i været. "Når skal vi få vite hva som skjedde? Pappa sier at Jon Michael ble drept." Tormod nølte. "Jeg syns ikke vi skal si noe for tidlig om ..."

"Det var på nyhetene," sa Vidar på forrerste rad. Han satt på plassen ved siden av Jon Michaels tomme pult. "Og dessuten er det politi overalt på skolen i dag."

Tormod sukket, så nikket han. "Greit, det kan tyde på at ting er ... Hør," han ristet på hodet og virka stressa, "jeg kan ikke si så mye mer. Det er politiet som styrer hvordan dette blir nå. Kan hende de vil prate med noen av dere også. Men da kommer de hem til dere og snakker med foreldrene deres først," lan han til idet noen flytet seg urolig på stolen, "og det er sikkert bare for å høre om drere har har sett noe uvanlig. Okei?"

Hares og jeg vekslet blikk.
"Syke greier," mimet han til meg, og jeg nikket.

Til toppen