Utdrag:
"Hør her - Det vunderlige selskap er mer enn bare en skole. Det er en familie. En familie som kommer til å ta seg av deg og sørge for deg hele ditt liv. Ja, du får en glimrende utdannelse, du får muligheter og kontakter folk utenfor selskapet ikke drømmer om en gang. Men det er noe som er mye viktigere enn det - og det er at du blir del av noe større.
De som gjennomgår disse fire prøvene sammen med deg og går seirende ut av dem ... de blir brødrene og søstrene dine. Folk som kommer til å stille opp for deg helt til den dagen du dør. Som aldrii kommer til å avvise deg, mn være like glad i deg som du er i dem. Folk som ville gitt livet sitt for deg." Jupiter blunket voldsomt og gned knyttneven mot kinnet mens han så bort. Morrigan ble sjokkert da hun skjønte at han blunket vekk tårer.
Hun hadde aldri visst at man kunne ha så sterke følelser for vennene sine. Antagelig fordi hun aldri hadde hatt en venn. Ikke en ordentlig en. (Hun kunne jo ikke regne med kosekaninen Elmer.) En fiks ferdig familie. Brødre og søstre for livet.
Nå skjønte hun det. Jupiter førte seg som en konge, som om han var omgitt av en usynlig boble som beskyttet han fra altsom var vondt i livet. Han visste at det fantes mennesker i verden - et eller annet sted der ute - som var glad i ham. Som alltid kom til å være gladi ham. Uansett.
Det var det han tilbød henne. Dette var som en skål med varm, fyldig gryterett for et sultent fattiglem - det han holdt i hendene var det hun mest av alt ønsket seg.
Og plutselig brant Morrigan av sult. Hun ville bli medlem av selskapet. Hun ville ha brødre å søstre. Hun ønsket seg dette mer enn hun hadde ønsket seg noe annet i verden.
"Hvordan vinner jeg?"
"Du må bare stole på meg. Stoler du på meg?" Ansiktet til Jupiter var alvorlig og åpnet. Morrgina nikket uten å nøle. " Da lar du meg bekymre med for oppvisningsprøven. Så skal jeg si i fra når du må begynne å bekymre deg. Jeg lover."
Til toppen
