Sindre Hovdenakk, VG
Terningkast 6
Beate Grimsruds nye roman «Jeg foreslår at vi våkner» en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge.
Inger Bentzrud, Dagbladet
Terningkast 6:
«Brystkreftpasienter sitter igjennom en lang, smertefull forestilling. Men de har første parkett», skriver Beate Grimsrud i sin nye roman «Jeg foreslår at vi våkner».
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
Terningkast 6
[…] Fandenivoldsk og humoristisk roman full av eventyr og fantasi. […] Nært og innstendig. Vondt og vakkert på samme tid.
Her tar hun leserne med seg i første parkett, forestillingen varer i mer enn 500 sider og du kan ikke snike deg ut. Du vil ikke snike deg ut. Dette er en rasende, råsterk roman, helt ulik alle krefthistorier jeg har lest før. Dette er en krigsroman.
Atle Christiansen , Aftenposten:
Beate Grimsrud har igjen levert en roman uten dårlige setninger. […] Beate Grimsrud skriver duggfriskt og overraskende […] Bøkene hennes er, årets bok er intet unntak, fortellinger som løfter mennesket og dets kapasitet for kunst og kjærlighet og dets higen etter liv og vennskap, opp på et høyere nivå. Mer enn det kan du i grunnen ikke forlange av romaner.
Turid Larsen, Dagsavisen:
[...] både skremmende vakker og trøsterik som en dundyne. Bedre kan det knapt bli.
Marta Norheim, NRK:
Romanen «Jeg foreslår at vi våkner» av Beate Grimsrud handlar om heile prosessen frå fornekting og forsøk på å bestemme over kreften, via behandlingar, smerter, godt nytt, dårleg nytt, nye rundar med behandlingar. Den store, kvite flokken av sjukehustilsette. Vener, familie, kjærast. Alle som ivrig kjem med sine krefthistorier.
Eit mindre oppløftande tema skal ein leite lenge etter. Men, som så ofte før, skjer det eit mirakel: Forfattaren greier å løfte det forferdelege. Sjå det gjennom lupe og kikkert, kitle det under buken og riste det i nakkeskinnet.
Til toppen