«Sterkt og utleverende fra Anne B. Ragde. Gispende utleverende om foreldrene, navngitte naboer og andre mennesker ... For en bok! En helt vanlig roman er det selvsagt ikke, når Anne B. Ragde er på ferde. Romanen om Ragdes egen mor er tidvis rå i sine skildringer, men breddfull av ømhet og varme ... en kjærlig og profesjonelt veldreid familiekrønike, på ett vis ganske utleverende, men der noe samtidig holdes tilbake, og som viser en forfatter som skriver med både hjerte og stålkontroll»
Guri Hjeltnes, VG

«usentimentalt og levende ... først og fremst er det et inderlig og rørende bilde Anne B. Ragde holder frem av sin mor ... dette er Ragde usensurert, ærlig, sårbar og avslørende ... et hardtslående dokument over en elsket kvinnes liv»
Anne Cathrine Straume, NRK

«Harmen over begredelig eldreomsorg balanseres fint med et morsomt mammaportrett i Ragdes selvbiografiske oppvekstskildring ... et varmt portrett av en bare tidvis moderlig morsskikkelse ... Jeg har et teppe i tusen farger gir et interessant bilde av en oppvekst på seksti- og syttitallet. Klar tidskoloritt, uten at den på noen måte føles overlesset med tidsmarkører ... Ragdes roman gir noe enten man leser den ut fra et klasseperspektiv eller med feministbriller, eller ganske enkelt som en varm mordatterskildring»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«det enkle og umiddelbare i uttrykket er kledelig for det avklarte forholdet til moren som hun formidler ... denne romanen kjennes både relevant og sann for leseren. Vi har alle en mor, og det er noe oppløftende ved den manglende bitterheten over morens emosjonelle begrensninger»
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«ett av få bidrag i denne elendighetssjangeren som er vanskelig å legge fra seg ... Ragde, alltid en presis observatør, gir her en av ganske få litterære beskrivelser av norsk fattigdom, både nå og i Ragdes barndom, som ikke er ledsaget av rus eller psykisk sykdom»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Gjenkjennelsen vil være stor for mange middelaldrende barn som har brukt timer med sine gamle syke i et system som kan oppleves kafkask ... Ragde viser godt hvordan balansen og kjærligheten mellom foreldre og barn skyves ut av den vante posisjonen når foreldrene plutselig trenger en konstant.Best er Ragde likevel når fortellingen spoles tilbake til barndommen i Trondheim ... Blikket løftes, galleriet utvides, tidskoloritten er god, og særegne scener pensles ut ... et rørende portrett av en mor som anstrenger seg, men kommer til kort»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet

«Ei viktig bok ... Ragde-rå og brutalt ærlig, avslørende om private forhold, utedass og navngitte naboer? Alt det. Men det som overstiger det private, er gjenkjennelsen av den gispende avmakten og det vantro sjokket, som sakte går opp for deg, idet den norske virkeligheten splintres og vår offentlige avmakt og unnlatenhet ødelegger siste bit av livsvegen til den som elsket oss først. Og vi bare står der ... Ømt og sårt minnet. Mesterlig beskrevet»
Turid Elisabet Andreassen Lie, Hamar Arbeiderblad

«Med varme, humor og ømhet tegner Ragde et portrett av en fargerik og sammensatt mor … Det er et fascinerende portrett, og som leser griper man seg i å tenke at denne moren skulle man gjerne ha kjent. Dialogen er en fryd, og her er Ragde en mester … Et alvorlig tema til tross, dette er også en svært morsom roman – først og fremst gjennom dialogen og situasjonene som Ragde beskriver. Man ler høyt av samtalene mellom Birte og Anne. Galgenhumoren har mor og datter felles, også når livet viser seg fra sin verste side. Det sies at alle menneskers liv har stoff i seg til en roman. Om påstanden er sann, er ikke godt å si – men når man har en mor av Anne B. Ragdes kaliber, og en datter som er forfatter og skriver morens historie – da blir det en god roman av det.»
Toril Sæther, Aftenposten

Til toppen