[ ... ]Og så, straks fru Kvass var ferdig med då vaske munnen hennes, ble Amelia halt bortover en lang gang og vist hvor hun skulle sove. En uhyggelig sovesal der det var tretten andre. Sengen hennes var av hardt treverk med en veldig tynn madrass oppå.

"Du får fire timers søvn om natten. Så gjør det beste ut av det."

"Når kan jeg dra herfra?" spurte Amelia. Fru Kvass så forskrekket ut over spørsmålet. "Dra? Dra? Du skal da ikke dra noe sted, frøken. Du skal være her ordentlig lenge." Døren gled igjen. Jenta i køyesengen over henne snorket.

Kommer jeg fortsatt til å være her neste jul? Lurte Amelia. Hvordan kan noen overleve her et helt år? Eller to år? Eller tre?

Hun lukket øynene og tenkte på tid. Om hun bare hadde kunnet reise tilbake i tid og være sammen med moren igjen. Eller framover til når hun kunne dra herfra.

Hun skulle til å ønske seg noe, men hun innså at det ikke var noen vits i å ønske nå. Hvem skulle hun ønske noe av? Fader Jul? Nei. Alt kom an på henne selv.

"Neste jul skal jeg ikke være her," hvisket hun og ga seg selv et løfte.

Øg hun brøvde så godt hun kunne å tro på det.

Til toppen