Jern (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Torgrim Eggen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 384 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202283872 |
Forfatter: | Torgrim Eggen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 384 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202283872 |
Av Tollef Mjaugedal
For en gjennomsnittlig norsk bonde for fire-fem hundre år siden var vel verden et magisk sted, om enn i begrenset målestokk. Fra den ene, hellige boka strømmet tanker og figurer ut over en fortrolla skog, mens sogneprestens Gud styrte over åker og familie. I dag er denne lokale sammenhengskraften borte. Vi sitter alene i uoversiktlige liv og samler inn krøllete tråder fra den altomfattende digitale himmelveven, der de merkeligste rotløse tankefigurer åpenbarer seg. Det søkes etter mening. Eller mer presist etter engleskoler, energibaner, chakrakontroll, Wicca-hekser, auramassasje og apokalyptiske spådommer. Det er en stund siden opplysningstiden, for å si det sånn.
Fra å være et utskjelt og inneforstått latterlig fenomen, har nyreligiøsiteten definitivt endret status de siste årene. I romanen Jern gjør Torgrim Eggen et dypdykk ned i den forvirrende vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Vi følger tre personers ferd inn i dommedagssekten PESPIC (Perennial Spirituality Center), som etableres i Østfold i 2008. Under parolen Alt du føler er sant. Alt du vet er løgn byr lederfiguren Biv Boeser på en usalig saus av det beste fra alle verdensreligioner, kombinert med hardt kroppsarbeid og strengt kosthold. På en ombygd låve planlegges utspekulerte nettstrategier og mystiske DNA-analyser, mens de venter på den store gjenfødelsen i 2012, året da Mayakalenderen slutter og planeten Marduk ankommer.
Overraskende innfallsvinkler
Romanens tre fortellerstemmer gir ulike innfallsvinkler til bevegelsens indre liv. Gro er det enkle gudsordet fra landet som opplever en åndelig og intellektuell oppvåkning etter å ha mistet datteren sin i en tragisk ulykke. Ina er stipendiat i religionsantropologi på Blindern, og oppsøker Folkvang under falskt navn som et feltarbeid til avhandlingen om myter og ritualer i nyreligiøse bevegelser. Der finner hun en ny mening i konkrete gjøremål. Ove er den perspektivrike kynikeren som avkler det hele. Han er på flukt fra litauiske smuglere som skal knuse kneskålene hans, og en lapp han fikk i hånda på Plata blir redningen. På hvert sitt vis får de et nytt liv på Folkvang.
Jern følger liknende spor som suksessromanen Trynefaktoren, der Torgrim Eggen analyserte det politiske livet i dagens Norge (fansen kan lete opp diskrete karakterlinker mellom romanene). Eggen byr på en både festlig og reflektert samtidsreise, og fortjener stor honnør for å ta emnet sitt på alvor. Selv om Biv Boeser foreleser over de mest rabiate konspirasjonsteorier, er han på ingen måte dum. Og selv om Gro blogger med alle tenkelige orddelingsfeil, trenger mange skarpe observasjoner gjennom. Eggen mobiliserer motforestillinger hele veien, ofte på uventa måter.
Systemkritikk og paranoia
Nyreligiøse bevegelser har ofte blitt fortolket som et vrengebilde av samfunnene de oppstår i, og boka gir et skråblikk på den norske samtiden. Sett fra Folkvang er Norge en Playmo-stat befolket av mekanoider, mens klimakrise, finanskrise og terrorangrep er sikre tegn på at endetiden er nær. Mye av tankestoffet står i samklang med systemkritikk fra de mer paranoide delene av venstresiden, som blir aller mest potent formulert i en storslagen harang om syntetisk mat og industrielt jordbruk. Men til tross for storslagne teorier og dedikert praksis blir det til slutt en gjeng østfoldsrånere og et par ærekrenkede muslimer som blir bevegelsens banemenn.
Romanen rommer også en kritikk av deler av akademia. En master i religionsantropologi gir lite intellektuell motstandskraft, og nyreligiøsitetens komme kan godt ses som det postmoderne idiotiets endelige samfunnsmessige gjennomslag, i tynn variant: Det ene er like gyldig som det andre. Torgrim Eggen skriver underholdende, men ikke banalt, om mørke tider.
– Verden går under, men de har en plan.
Torgrim Eggen snakker om overbevisningene til den alternative bevegelsen han har diktet opp i romanen Jern. Eller mer presist: Før et ord av boka var skrevet, hadde han rett og slett konstruert et komplett religiøst system, basert på en rekke kilder, intervjuer, verdensreligioner og sentrale New Age-forestillinger.
Romanen Jern har to sentrale utgangspunkter, sier Torgrim Eggen.
– For det første har religion og religiøsitet fått et comeback vi aldri ville forestilt oss. Jeg er heller ikke i tvil om at religion og politikk møtes på en ny måte også i Vesten. To eksempler er debattene om blasfemi-paragrafen og hijabbruk i politiet her i Norge.
Dette kobles i romanen med nye omgangsformer på internett.
– Jeg er opptatt av hva nettvirkeligheten gjør med konsensus. Sære utkantgrupperinger har plutselig fått veldig kraftige verktøy. Mange har sluttet å lese aviser, men bruker mye tid på å skaffe nyheter og kunnskap på nettet. Dette blir filtrert, eller ufiltrert, på en helt annen måte enn tidligere.
Eggen begynte å studere nettdebatter i den norske bloggosfæren grundig for tre år siden.
– Det interesserer meg hva slags stemmer som får slippe til, og hvor åpne og intime folk tør å være på nettet. Noen blogger anonymt og oppfatter det som en beskyttelse. Men det er det ikke. Jeg tenkte: Hva om det finnes noen rovdyr der ute?
Velorganisert «sekt»
Rovdyrene i romanen Jern er den alternative, religiøse bevegelsen som styres av den karismatiske Biv Boeser. Skjønt, «rovdyr» vil ikke Eggen kalle den oppdiktede sekten, selv om de ved hjelp av nye metoder og infiltrering av nettdebatter plukker opp søkende mennesker.
– Vi har en oppfatning av sektmiljøer som destruktive og preget av hjernevask. Men mange opplever år i en slik bevegelse som karakterdannende og viktige. Jeg har ikke skrevet dette som en advarsel til foreldre.
Den religiøse bevegelsen PESPIC (Perennial Spirituality Center) har også personlig utvikling å tilby til romanens tre ulike hovedpersoner Gro, Ove og Ina, som får utløp for skjulte talenter som er paradoksalt annerledes enn deres ulike samfunnsposisjoner kunne tilsi.
– De er godt organisert og ser hva folk kan brukes til, sier Eggen.
Det går likevel rimelig vilt for seg etter hvert som vi blir kjent med Biv Boesers lære og de konkrete planene fram mot år 2012, da det ser stygt ut for menneskeheten og kloden ifølge mayakalenderen og diverse andre tegn i tiden.
– Det nye er at de kobler astrologi med DNA-testing. Det er min egen vri.
Skjæringspunkt med samfunnet
Torgrim Eggen tror alternativbevegelsers gjennomslag henger sammen med at fremtiden er mer uviss enn på lenge.
– Er romanen din en kritikk av nyreligiøsiteten?
– Jeg er mer ute etter å peke på hvilke retninger filsofi, religiøsitet og politikk tar i vår verden, sier Eggen.
Om han skulle sympatisere med noen av oppfatningene til den alternative bevegelsen i boka, måtte det særlig være skepsisen mot matindustrien.
– Men det er et lag av konspiranoia i dette også, sier Eggen.
Paranoide konspirasjonsteorier i romanen knytter seg også til president Barack Obama, som dukker opp på flere fotografier i romanen, fra powerpoint-presentasjonene i Biv Boesers foredrag.
– Ser man på endetidsfortellingene i Det nye testamente, og i islam, og antar at de er riktige, så bør antikrist dukke opp nå. Og hvem skulle det ellers være? spøker Eggen.
– I denne romanen vrir jeg på ting, for eksempel ved å ta begeistringen for Obama og dreie den 180 grader. Jeg er fornøyd med at jeg har forankret fiksjonen i konkrete historiske hendelser. Det åpner med finanskrise og ender med svinehysteriet. Jeg skriver om den konkrete, politiske virkeligheten, og da blir romanen også et tidsdokument. Alle romanene mine dreier seg om samspillet mellom individ, samfunn og ideologi.
Torgrim Eggens satiriske talent for samtidsskildring kommer definitivt også til sin rett i romanen Jern.
– Man får inntrykk av at du har hatt det moro?
– Det har for eksempel vært befriende å skrive som en kvinne. I det hele tatt ligger det en befrielse i å skrive seg vekk fra seg selv.
Axel Jensen-biograf
Romanen Jern skriver seg også inn i en lang litterær tradisjon for framtidsscenarier.
– Som forfatter handler dette også om litteraturens kraft: Ufoer ble funnet opp i science fiction, og nå tror folk på dem. I romanen er det et sjikt av meta-litterært tøys, og noen drypp fra science fiction- og fantasy-litteratur, for dem som har lest mye.
Slik kunnskap kan trolig komme godt med i Torgrim Eggens forestående arbeid med biografien om Axel Jensen, forfatteren som blant mye annet fant opp det oblidorske framtidsunivers der romanen Epp utspiller seg.
– Jeg er glad for å komme ut i bokklubben Epp, både fordi jeg nå skal skrive biografi om Axel Jensen, og fordi en av de første tekstene som var skrevet om romanen Epp, og som Axel selv satte pris på, var et essay av faren min. Så dette kjennes som å komme hjem.
Epost til Rikard W, torsdag 19. juni 2008 kl 21.42:
Jeg heter Tina Helland, er en 28 år gammel psykologistudent fra Oslo, og jeg graver en grøft.
Det vil si, jeg er endelig ferdig med grøftegravingen for i kveld. Jeg har vondt i skuldrene og vannblemmer på begge hender. Nå har jeg plastret meg. Hva skal grøfta være til? har jeg spurt et par ganger, men jeg får bare omtrentlige svar.
Sola skinte hele dagen, og vi har svettet. Nå har jeg akkurat tatt en lang og ikke så veldig varm dusj, kroppen verker og jeg tror ikke jeg klarer å holde meg våken så mye lenger. Søvnløs, Rikard? Drøft grøft.
Jeg graver sammen med to andre. Alle tre er helt nye. En heter Fredrik og virker litt småskrullete på meg. Mellom spatakene har han fortalt at han er «truther», det betyr en som mener at 11. september var en falsk flagg-operasjon fra den amerikanske politiske og militære eliten for å avlede oppmerksomheten fra de virkelige problemene, innskrenke ytrings- og borgerfriheter og sikre seg adgang til viktige energikilder. Han sier at vi kan vente oss en mye større og mer dramatisk vending i nærmeste fremtid. Så hva gjør han her? spør jeg. Fredrik forteller at det er livsviktig å etablere alternative samfunn og få disse til å fungere, fordi Storebror kommer til å stramme grepet. Vi styrer mot det mest hjerteløse diktatur noensinne, mener han, med enorme konsentrasjonsleire for de som nekter å tilpasse seg, men det kan være mulig for noen få å unnslippe.
Den andre fyren synes jeg litt synd på. Han heter Ove og er her på avrusing. Han er grågul i huden og kaldsvetter. Jeg spurte hva slags stoff han hadde hatt problemer med, og han svarte bare «you name it». Han blandet seg inn i samtalen jeg hadde med Fredrik, og poengterte at så vidt han kunne forstå, var allerede maktelitens slaveleirer for sosiale utskudd et faktum. Det var der vi var.
[…]
Yasminas blogg, fredag 23. mai 2008 kl 11.00:
Tusen takk for alle vennlige kommentarer og all god tanke kraft! Jeg trudde virkelig ikke at jeg hadde så mange lesere der ute. (Merker at jeg får lyst til å skrive venner, men det er kanskje å forhaste meg... Jeg er litt «fersk» i slike forumer.)
For å svare på de enkle tingene først: Aisha, nicket Yasmina er noe jeg har valgt fordi jeg synes det klinger fint og fordi jeg «elsker» duften av jasmin, som forøvrig blomstrer anyday nå. Det har ingenting å gjøre med at jeg har «minoritets» bakgrunn. Egentlig heter jeg noe veldig norsk og kjempe kjedelig......
Du spør også om jeg har prøvd å finne trøst i den hellige Koranen, sure sånn-og-sånn, og til det må jeg si at jeg aldri har åpnet boka og ikke kan kjenne en sure fra en sursild! Unnskyld, men det er «godt» å le litt også da. (Du får spørre han som kjørte på Julie isteden, han er pakistaner, uten at jeg mener noe med å si det, han er en søt fyr og har sendt masse blomster og brev.) Jo, jeg er jo ung og kan selvfølgelig få flere barn....Jeg er 31, og det er «ingenting» i vår del av verden, sier de da. Men den «psykologiske» motivasjonen er noe annet... Jeg sliter med ptsd og panikkangst, går på Laroxol og venter i køen for sammtale terapi, ikke det «beste» utgangspunktet for å bli mamma skulle jeg tru, og ikke har jeg noen mann lenger heller :) Takk for at du prøver & trøste å være konstruktiv. Det betyr mye.
To andre har også stilt «høflige» spørsmål om livssyn... Nei, jeg synes ikke det er for privat, selv om jeg har vanskelig for å svare ordentlig. Jeg har kristent livssyn med meg fra oppveksten, uten at jeg helt kan «kjenne» at det er til noen avgjørende støtte for meg her & nå. Da man opplever noe sånt som jeg har gjort, trur jeg det er «naturlig» å tvile. Hvorfor skulle Gud ta fra meg Julie?