I januar utlyste Aschehoug en konkurranse om å skrive den tolvte og siste teksten i "Stemmer"-serien, Aschehougs feiring av hundre år med allmenn stemmerett. Responsen var overveldende, og både menn og kvinner sendte engasjerte bidrag som viste spennet i hvilke temaer som kan dukke opp med jubileet som bakgrunn. Vinnerteksten, Jon Krog Pedersens "Også min kamp", utfordret oss i særlig grad med sin åpne og ærlige utforskning av ekteskapet, familien og livet som frilansende hjemmepappa og matjournalist i Firenze.
Det livet Jon skriver om - med barnepass, trilleturer og matlaging - er nærmere en tradisjonell kvinne- enn mannsrolle. Men kampen her består ikke i hvem som vasker opp og hvem som tjener pengene. Det handler om hvordan Jon og hans kone Jenny, som de menneskene de er, ser hverandre, eller står i veien for hverandre.
"Stemmer #12" viderefører Toril Mois tanke fra "Språk og oppmerksomhet", den første teksten i serien: Nemlig at virkeligheten er vanskelig å gripe, men at utgangspunktet må være at vi ser hverandre med «et rettferdig og kjærlig blikk». Det er denne teksten et forsøk på.
