Sommeren uten menn (Innbundet)

en roman

Forfatter:

Siri Hustvedt (Illustratør) Bodil Engen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 203
Illustratør: Hustvedt, Siri
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
Originaltittel: The summer without men
Oversatt av: Engen, Bodil
ISBN/EAN: 9788203214585
Omtale Sommeren uten menn

Når mannen til poeten Mia Fredrickson forlater henne etter 30 års ekteskap fordi han vil ha en pause – en tyve år yngre, fransk pause – raser hun sammen. Etter en kort innleggelse reiser hun tilbake til moren og hjembyen for å stable seg på bena igjen. Hun finner vennskap blant morens aldrende venninner, og hos småbarnsmoren med den voldelige ektemannen i nabohuset, mens et oppdrag som skrivekursleder for en gruppe jenter i pubertetens vold vekker til live minner fra skoledagene, ikke alle gode. Mens hun begynner å motta en rekke merkelige eposter fra en anonym avsender, varsler datteren om at alt ikke står så bra til med mannen. Kanskje en pause ikke var en så god idé allikevel.

Elegant

Sommeren uten menn er en absolutt fryd å lese. Hustvedt skriver med innsikt, innlevelse og humor om kjærlighet og forhold, både kvinner (og jenter) imellom, og mellom kvinner og menn. Her er heldigvis ingen billige karikaturer eller enkle løsninger, bare nyanserte skildringer av mennesker som ikke alltid handler så klokt, men som alle har sitt å stri med. Hustvedt håndterer stoffet på mesterlig vis, og befester med en elegant letthet sin stilling i amerikansk litteraturs elitedivisjon. I Mia har hun skapt en leken, lærd og skarp forteller, som trekker tråder fra sin egen situasjon bakover gjennom verdenslitteraturen og vitenskapen, med vittige streif innom århundrers tankegods om forskjeller mellom kjønnene, om natur og kultur, om makt og kjærlighet. Slik blir Mias høyst personlige fortelling også en fortelling om kvinner og menn gjennom historien, en roman som får plass til enorme mengder tanker og følelser på sine drøye 200 sider.

Blomster og brodd

Blant morens venninner – De fem svaner – knytter Mia særlig sterke bånd til Abigail, 94 år gammel, krokrygget og nesten døv. En dag viser hun Mia et broderi hun har laget. Først ser hun bare en smilende sol, en engleaktig lyshåret gutt, blomster. Etter hvert får hun øye på en rekke detaljer som forstyrrer inntrykket. En jente smiler ondt mens hun bærer en åpen saks. Et gebiss med vinger flyr forbi. Et par nakne bryster kan så vidt skimtes i et vindu. Sommeren uten menn virker på samme måte. Hustvedt har skrevet en varm og inkluderende roman som kombinerer det nære og gjenkjennelige med en fantastisk fandenivoldskhet, en glitrende forfatters rampete skriveglede.

Til toppen

Andre utgaver

Sommeren uten menn
Bokmål Ebok 2011
Sommeren uten menn
Bokmål Heftet 2012
Sommeren uten menn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011

Flere bøker av Siri Hustvedt:

Utdrag

Mor og venninnene hennes var enker. De fleste ektemennene hadde vært døde i mange år, men enkene hadde levd videre og hadde ikke glemt de henfarne mennene i årenes løp, men lot heller ikke til å klamre seg til minnene om sine gravlagte ektefeller. Tiden hadde sant å si gjort de gamle damene formidable. I mitt stille sinn kalte jeg dem De fem svaner, eliten på Rolling Meadows East, kvinner som hadde ervervet sin status, ikke bare takket være seiglivethet eller fravær av kroppslige problemer (alle var syke på en eller annen måte), men fordi alle fem var mentalt robuste og selvstendige på en måte som ga dem et anstrøk av misunnelsesverdig frihet. George (Georgiana), den eldste, innrømmet at Svanene hadde vært heldige. «Foreløpig har vi alle vettet i behold,» kvitret hun. «Men man vet jo aldri – vi sier bestandig at hva som helst kan skje når som helst.» Hun hadde løftet høyrehånden fra gåstolen og knipset med fingrene. Friksjonen var svak og ga ingen lyd, noe hun syntes å registrere, for ansiktet skrukket seg i et asymmetrisk smil.

Jeg sa ikke til George at jeg hadde mistet vettet og fått det tilbake, at å miste det hadde gjort meg vettskremt, eller at mens jeg sto og snakket med det i den lange korridoren, dukket en strofe fra en annen Georg, Georg Trakl, opp i hodet mitt: In kühlen Zimmern ohne Sinn. I kjølige rom uten mening. I kjølige, meningsløse rom.

«Vet du hvor gammel jeg er?» fortsatte hun. «Hundre og to år.»

Hun eide et århundre.

«Og Mia, hvor gammel er du?»

«Femtifem.»

«Bare barnet.»

Bare barnet.

Så var det Regina på åttiåtte. Hun hadde vokst opp i Bonden, men flyktet fra provinsen og giftet seg med en diplomat. Hun hadde bodd i en rekke land, og diksjonen hennes hadde et fremmedartet preg – kanskje snakket hun overtydelig – en følge av både gjentatte opphold i fremmede miljøer og, ante det meg, jåleri, men den selvbevisste tilsetningen hadde eldes i takt med henne til den ikke lenger kunne skilles fra hennes lepper eller tunge eller tenner. Regina utstrålte en dramatisk blanding av sårbarhet og sjarm. Hun hadde giftet seg på nytt to ganger etter at den første ektemannen døde – begge mennene hadde krepert – og etter dem fulgte flere forhold med menn, deriblant en stilig engelskmann som var ti år yngre enn henne. Regina benyttet mor som fortrolig venninne og medutforsker av lokale kulturbegivenheter – konserter, kunstutstillinger og iblant et teaterstykke. Videre var det Peg, på åttifire, som var født og oppvokst i Lee, en enda mindre by enn Bonden, hadde møtt sin mann på high school, fått seks barn med ham og var velsignet med et mylder av barnebarn som hun klarte å holde rede på i minste detalj, et tegn på forbløffende nevrologisk sunnhet. Og til sist var det Abigail på nittifire. Hun hadde vært høy en gang i tiden, men ryggraden hadde gitt etter for benskjørheten og hun var svært krokrygget. Dessuten var hun nesten døv, men jeg følte beundring for henne fra første stund. Hun kledde seg i velsittende bukser og gensere av egen produksjon, applikert eller påbrodert epler eller hester eller dansende barn. Mannen hennes var borte for lengst – død, sa noen; andre hevdet at det dreide seg om skilsmisse. Hva det enn kan ha skyldtes, hadde menig Gardener forsvunnet under eller umiddelbart etter annen verdenskrig, og enken eller den fraskilte hadde skaffet seg lærerutdannelse og blitt formingslærer i grunnskolen. «Krokete og døv, men ikke dum,» hadde hun gitt ettertrykkelig beskjed om ved vårt første møte. «Du må bare komme og besøke meg. Jeg liker selskap. Det er leilighet tre-to-null-fire. Gjenta etter meg: tre-to-null-fire.»

De fem var alle glade i å lese, og møttes i en lesesirkel med noen andre kvinner en gang i måneden, en sammenkomst som hadde et visst konkurransepreg, fikk jeg høre fra diverse kilder. I løpet av tiden mor hadde bodd på Rolling Meadows hadde et uvisst antall karakterer i hennes dagliglivs teater forlatt scenen og gått over til «Pleie», for aldri å vende tilbake. Mor sa rett ut at når noen forlot lokalitetene, forsvant vedkommende «i et svart hull». Sorgen var minimal. De fem levde intenst i nuet, for i motsetning til de unge, som har et fjernt, filosofisk forhold til sin egen dødelighet, visste disse kvinnene godt at døden ikke var abstrakt.

Til toppen

Om forfatter Siri Hustvedt

Siri Hustvedt (1955) har norske foreldre og er født og oppvokst i Northfield, Minnesota. Hun er bosatt i Brooklyn, New York, sammen med sin mann, forfatteren Paul Auster.
Hustvedt tok artium ved Katedralskolen i Bergen og har doktorgraden i litteratur ved Columbia University, New York. Hun har et stort og beundrende publikum, og hennes bøker er oversatt til en rekke språk. Alle hennes tidligere romaner er kommet på norsk - Med bind for øynene (1992), Lily Dahls fortryllelse (1997), Det jeg elsket (2002) og Når du ser meg (2008), samt essaysamlingen En bønn for Eros (2008).

«Når jeg leser en bok, setter jeg alltid eselører ved de sidene der jeg finner noe virkelig godt. I Sommeren uten menn kunne jeg gjerne hatt flere på hver eneste side. Dette er en sjeldent god bok.» Cathrine Krøger, Dagbladet

«Siri Hustvedts nye roman Sommeren uten menn har en overraskende letthet kombinert med en intellektuell spenst og vitalitet som synes å ha blitt forfatterens varemerke.» Turid Larsen, Dagsavisen

«Siri Hustvedt er en svært intelligent forfatter. Hun vet hvordan verden, og hjertet, virker.» The Observer

«...en bok som skinner av intellektuell nysgjerrighet og følelsesmessig integritet» The Guardian

«En rik og intelligent meditasjon over kvinnelig identitet, skrevet i besnærende, lyrisk prosa.» Sunday Times

«Sommeren uten menn er blitt en lett flanerende og slentrende vandring gjennom et psykisk landskap som behandles med en fin [...] blanding av inderlighet og ironi.» Ane Farsethås, Dagsavisen

«En vakker og intelligent roman om jenter, kjærlighet og ekteskap – med et spennende språk og levende og troverdige kvinnefigurer.» Hanne Danielsen, KK

«Siri Hustvedts romaner fascinerer alltid med sin forening av tankens og formuleringens drastiske skjerping, men også i sin psykologiske og eksistensielle ubønnhørlighet. Det gjelder også for Sommeren uten menn» Svenska Dagbladet

Til toppen