Sakte bøyde du deg fram og strøk lakk på tåneglene, en etter en. Du sa at du fargela en negl for hvert år du hadde igjen å leve. Ti til sammen. Blås på dem, sa du så til meg, og jeg bøyde meg ned og blåste. Da løsna alle neglene dine. De løsna og falt på gulvet. Og de ble liggende der nede, på det blå gulvteppet i bilen. Ti til sammen.
Armin og Stasia lever et trekkfuglliv. Foreldrene driver en omreisende entreprenørvirksomhet i Europa, og en dag henter de barna, som har bodd en stund hos sin mormor i Norge, og tar dem med seg fra land til land. Hvordan klarer Armin og Stasia å holde ut denne reisen? Er det søskenkjærligheten? For Armin og Stasia blir livet først bra når de klarer å bedøve St. Peter med kloroform og snike seg inn i himmelriket. Da får de drikke så mye krutt de vil, og sammen med mormora åpner de alle kumlokk. Først da blir de lykkelige.