| Forfatter: | Dag Solstad |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 106 |
| Forlag: | Oktober |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Bjørn Hansen |
| Serienummer: | 3 |
| ISBN/EAN: | 9788249521432 |
Omtale Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen
Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham.
En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.
Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.
En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.
Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.
Dag Solstads siste bok er en fulladet litterær energibombe! Dag Solstad holder sitt eget høye nivå hele veien inn!SINDRE HOVDENAKK, VG
Andre utgaver
| Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2019 | |
| Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen | |||
| Bokmål | Ebok | 2019 | |
| Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen | |||
| Bokmål | Heftet | 2020 | |
Anmeldelser Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen
«Dag Solstads siste bok er en fulladet litterær energibombe! Dag Solstad holder sitt eget høye nivå hele veien inn!»
SINDRE HOVDENAKK, VG (terningkast 6)
«vær trygg på at burleske klimaks vil bli stående klart og tydelig blant Solstads ypperste iscenesettelser … Likevel, det er det eksistensielle alvoret bak disse scenene som løfter teksten til et vesentlig nivå. Kanskje var det først nå, når Solstad med åpne øyne går i tett dialog med selveste døden, at trådene i forfatterskapet kunne samles … Det er en beskjeden, lystig og suveren bok Solstad nå tilbyr sine lesere»
JON ROGNLIEN, DAGBLADET (terningkast 6)
«Vil man ha et panoramainntrykk av hva som har skjedd i norsk litteratur gjennom de siste femti år, må man ta for seg de på alle vis store forfatterskapene til Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. Begge gir de ut mesterlige romaner i år … Dette er en virtuos og gripende roman. Og Solstad er, som Fløgstad, også vittig. Så alvorlig som det ellers er»
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD (terningkast 6)
«[Boka] er i alle fall utrolig morsom, det er nesten rart å skrive det, for den er så tørr, så veldig solstadsk, så typisk for dette forfatterskapet … Leseren går både underholdt og kanskje litt klokere fra godstolen under leselampen og tenker at Solstad, jo, han er jammen en fin forfatter»
Emil Otto Syvertsen, FÆDRELANDSVENNEN (terningkast 5)
«Flere trekk ved «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» er litt overraskende til å være en Solstad-roman, samtidig som den på flere måter er erkesolstadsk … Her kan se se ut som om Bjørn Hansen er inspirert av en annen Solstad-figur, Elias Rukla, mot en sluttscene med etterspill som vil skape debatt»
TERJE EIDSVÅG, ADRESSEAVISEN (terningkast 5)
«Til alle dere som holder Dag Solstad som en av de største europeiske romanforfatterne etter krigen, og som elsker det steile språket hans og hans eksplosivt tørre humor: Herregud, som dere kan glede dere! Til alle dere andre: Er dere sikre på at dere ikke går glipp av noe? … Romanens avslutningsscene er en fest … det er en klassisk solstadsk scene, som kan måle seg med den hvor Elias Rukla maltrakterer sin sakesløse paraply i romanen «Genanse og verdighet». Det er en scene vi vil le av, rystes over og diskutere lenge, og som burde gi anledning til en studie av slipsets betydning i Dag Solstads enestående forfatterskap»
TROND HAUGEN, DAGSAVISEN
«Dag Solstad har skrive ei lysande avslutning på soga om Bjørn Hansen»
ODD W. SURÉN, DAG OG TID
«Den amerikanske kritikeren James Wood sa på Litteraturhuset for noen år siden at han misunte oss å kunne lese Knut Hamsun på originalspråket. Det har han nok rett i, men det er først når jeg leser Dag Solstad at jeg får den sterkeste følelsen av å være privilegert som lesende nordmann»
ARNE BORGE, VÅRT LAND