Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden. Pressen skriver: "... hyggelige, passe selvkritiske Ketil Bjørnstad [velger] stadig å utlevere seg selv framfor å gå i strupen på andre mens han målbevisst og grundig søker å skrive sitt turbulente kunstnerliv. Det føles befriende." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad Terningkast 5 "Bjørnstads nitti-tall engasjerer (...) Fjerde bind av Bjørnstads enorme bokprosjekt - Verden som var min - holder leseren fanget på samme vis som de foregående." Fædrelandsvennen Terningkast 5 "Det krever mot, åpenhet, selvransakelse og storsinn. ... et dykk ned i den store historien som er en del av oss alle." Finn Stenstad, Tønsbergs Blad Terningkast 5 "Ja, det hviler en dåm av lykke over boken, en tone av tilfredshet og avslappethet. Men også av selvironi og humor, og litt selvransakelse - i det hele er det en litt åpnere Bjørnstad som står fram, og det styrker bokprosjektet." Guri Hjeltnes, VG "Nittitallet er blitt et imponerende erindringsverk. ... en av de beste bøkene i den foreløpige kvartetten. Ketil Bjørnstad er ustoppelig ubeskjeden. Nittitallet byr på temperatur og engasjement, kjærlighetsrus, sorg og sinne." Turid Larsen, Dagsavisen "På sitt beste er det gripende og tankevekkende." Marius Wulfsberg, Dagbladet
