Mummitroll er – ja – troll. Men ikke slike troll vi kjenner fra folkeeventyrene. De er snille og høflige, elsker familien sin og er vennekjære. De bor i Mummidalen og de sover om vinteren.
Mummitrollet er Mummipappa og Mummimammas eneste barn. Han er vennlig, trofast,modig og veldig god til å planlegge. Mummitrollet elsker vann, er god til å svømme og har flere ganger gjort bragder gjennom det.
Mummipappa er familiens overhode, og er opptatt av at de skal ha det bra. Men han trenger tid til seg selv og sine tanker. Han liker å gi andre råd, og er ganske filosofisk av natur.
Mummimamma passer på at alle har det bra, og får alle til å føle seg trygge. Hun er mamma for alle, og inviterer dem alltid inn i huset sitt. Hun er sentrum i familien, og har en løsning på nesten alle problemer.
Snorkfrøken er kjæreste med Mummitrollet, som synes hun er veldig vakker. Hun har lange øyevipper og en blond lugg, og en gullring rundt den ene foten. Hun er veldig følsom og søker ofte trøst hos Mummitrollet. Snorkfrøken er en snork. De likner veldig på mummitroll, men kan skifte farge på pelsen.
Snusmumrikken er en vagabond som alltid er på vei. Han elsker frihet, og trives i sitt eget selskap, og drar gjerne på fisking eller nattevandring alene. Han er musikalsk og spiller munnspill, han er en god historieforteller og kan mange kortkunster. Han hater regler og bestemmelser.
Lille My er veldig liten, My betyr «det minste som er». Hun kan ta seg en blund i Mummimammas sykurv, så liten er hun, men hun har en personlighet som tar stor plass. Hun sier akkurat hva hun mener, og det kan irritere andre. Hun er ikke redd for noe. Når det virkelig gjelder er Lille My både lojal og modig.
Sniff bor også i Mummihuset. Han hører godt med de store ørene sine, og kan varsle de andre om farer, men han er veldig klønete og kan velte ting. Han er også lettskremt, skytende og sutrete, og skylder på andre når noe går galt. Men Sniff er egentlig veldig snill, og de andre er glade i ham.
Snorken er broren til Snorkfrøken. Han er systematisk og god til å løse problemer. Han tar seg selv veldig alvorlig. Noen ville kalle ham sjefete.
Fjomsedyret er en forvirret fyr, som mister og glemmer ting hele tiden. Han er en ivrig samler av ubrukelige ting, og bruker masse tid på å organisere dem.
Stamfaren er et lite hårete vesen som likner på mummitroll bortsett fra størrelsen og fargen. Han bor bak kakkelovnen. Han snakker ikke, men han kan vifte med ørene. Det var slik mummitroll så ut for tusenvis av år siden.
Hemuler er overalt i Mummidalen. De liker orden og system, og regler og bestemmelser er viktige for dem. De er samlere, og er ofte sta og ensporet. Snusmumrikken hater hemuler.
Filifjonker er høye og tynne og er veldig engstelige. De forestiller seg ofte de verste ting, er redde for høye lyder, men også stillhet! Egentlig er de redde for alt.
Hatifnattene opptrer alltid i grupper. De hører ikke, snakker ikke, spiser ikke og ikke sover de heller. De bare reiser. Hele tiden. De er ikke farlige, men i tordenvær blir de elektriske.
Tufsla og Vifsla er to sjenerte småkryp som også er veldig engstelige. De snakker et rart språk og ofte hvisker de bare. De tar ofte ting som ikke tilhører dem. De går alltid sammen.
Hufsa er en skremmende skapning som beveger seg helt lydløst og bare dukker opp. Hun ser på deg med stikkende øyne. Det blir alltid iskaldt når Hufsa kommer, og når hun går etterlater hun en frossen flekk.
Too-tikki er praktisk, selvstendig, rolig, uredd og trives alene. Hun er et naturmennesker og trives med vinteren. Too-tikki er den som gjør rent til Mummifamilien våkner om våren. Da spiller hun lirekasse for alle som har ligget i hi. Det sies at Too-tikki er modellert etter Tove Janssons venninne og livsledsager, Tuulikki Pietilä.
Stinky er hårete og avgir en fryktelig stank. Han spiser det meste han finner. Han beskrives som en skurk fordi han er uærlig og liker å ødelegge ting for andre. Han har ingen kjente venner. Han opptrer kun i én bok, Skurken i Mummihuset, og i tegneseriene til Tove Jansson.