Utdrag fra boka:
Skogen rundt dem eksploderte av skrik. Harry visste ikke hvorfor, men den eneste mulige grunnen var dette plutselige kraniebildet, som nå hadde steget høyt nok til at hele skogen lå badet i lyset fra det, lik et slags frastøtende neonskilt. Han gransket mørket etter den som hadde mant det fram, men ingen var å se.
«Hvem er det?» ropte han igjen. «Harry, kom igjen, fort!» Hermine hadde snappet ham i jakkekragen og rykket ham bakover. «Hva er i veien?» sa Harry forskrekket; ansiktet hennes var hvitt og livredd. «Det er Mørkets merke, Harry!» stønnet hun og trakk i ham det hardeste hun maktet. «Tegnet til Handuvet!»
«Til Voldemort –?»
«Harry, kom igjen.»
Harry snudde seg, Ronny snappet i en fart til seg miniatyrKrummen, og alle tre skyndte seg over lysningen – men de hadde ikke tatt mer enn et par skritt, før en serie ploppelyder kunngjorde ankomsten av tjue trollmenn ut av tomme lufta. De var omringet. Harry snurret rundt, og på et sekund hadde han registrert to ting: samtlige av trollmennene holdt tryllestaven parat, og samtlige tryllestaver pekte rett på ham, Ronny og Hermine. Uten å stoppe og tenke hylte han: «DUKK!» trev de to andre og kastet seg og dem overende.
«LAMSTIVOSLØVUS!» brølte tjue stemmer.
Det kom en serie blendende glimt, og Harry kjente håret blafre som om et kraftig vindkast hadde feid gjennom lysningen. Han løftet hodet en millimeter og så striper av glødende, rødt lys fra tryllestavtippene strømme over dem, krysse hverandre, rikosjettere fra trestammer og ut i mørket – «Stopp!» hylte en stemme han kjente igjen. «STOPP! Det er sønnen min!» Håret hans sluttet å blafre. Han løftet hodet en anelse høyere. Trollmannen foran ham hadde senket tryllestaven. Han rullet seg rundt og så herr Wiltersen komme løpende mot dem – han så vettskremt ut.
«Ronny – Harry –» stemmen skalv, «– Hermine – er dere helt i orden?»
«Av veien, Arthur,» sa en kald røst. Det var herr Kroek. Han og resten av ringen av departementstrollmenn trakk seg sammen om dem. Harry kom seg opp for å møte dem ansikt til ansikt. Ansiktet til herr Kroek var stivt av raseri.
«Hvem av dere gjorde dette?» glefset han, og det skarpe blikket hoppet fra den ene til den andre av dem. «Hvem av dere mante fram Mørkets merke?
Til toppen
